Tekst til tale: Slik gjør du digitalt innhold tilgjengelig for alle
--:--
--:--
--:--
--:--
Tekst til tale-teknologi har blitt en hjørnestein i arbeidet med universell utforming av digitalt innhold. For mange mennesker med synshemming, dysleksi eller andre utfordringer er denne teknologien helt avgjørende for å kunne navigere og konsumere innhold på nett.
I dette innlegget ser vi på hvordan bedrifter kan implementere effektive løsninger for talesyntese og skjermleserkompatibilitet, samtidig som de oppfyller WCAG-kravene og skaper en inkluderende digital opplevelse.
Gjør nettstedet ditt tilgjengelig med AI og tekst til tale
Vi hjelper deg å implementere tekst til tale-løsninger og skape digitale opplevelser som fungerer for alle.
Tekst til tale-teknologi, også kjent som talesyntese, konverterer skriftlig tekst til hørbar tale ved hjelp av kunstig intelligens. Teknologien har utviklet seg enormt de siste årene, og moderne løsninger leverer naturlig lydende stemmer som gjør digitalt innhold tilgjengelig for millioner av mennesker verden over. Denne teknologien er en viktig del av moderne webdesign og et kraftfullt verktøy for å nå flere brukere.
I Norge bruker over 15% av befolkningen hjelpemiddelteknologi når de navigerer på nett. For disse brukerne er tekst til tale-teknologi ofte forskjellen mellom å kunne delta fullt ut i det digitale samfunnet eller bli ekskludert. Teknologien er spesielt viktig for:
Personer med synshemming eller nedsatt syn som bruker skjermlesere
Mennesker med dysleksi eller andre lese- og skrivevansker
Brukere som foretrekker auditiv læring fremfor visuell
Personer som ønsker å konsumere innhold mens de gjør andre aktiviteter
Eldre brukere som opplever aldersrelaterte synsutfordringer
Personer med kognitive funksjonsnedsettelser
For offentlige virksomheter er universell utforming ikke bare et moralsk ansvar – det er lovpålagt gjennom forskrift om universell utforming av IKT. Private virksomheter rettet mot allmennheten har også plikt til å følge retningslinjene for universell utforming av digitale løsninger. Brudd på disse kravene kan medføre betydelige bøter og tap av omdømme. Hos Mementor har vi lang erfaring med å hjelpe bedrifter med å oppfylle disse kravene på en effektiv måte.
Tekniske krav og WCAG-standarder
WCAG (Web Content Accessibility Guidelines) 2.1 setter klare retningslinjer for hvordan digitalt innhold skal utformes for å være tilgjengelig. Standarden er internasjonalt anerkjent og danner grunnlaget for lovgivning om universell utforming i Norge og EU.
POUR: Universell utforming
Du kan finne den fullstendige oversikten over WCAG-standarden på Uutilsynet eller utforske den interaktive WCAG 2.1 Quick Reference. Når det gjelder tekst til tale og skjermleserkompatibilitet, er følgende prinsipper særlig relevante:
1. Tekstalternativer for ikke-tekstlig innhold
Alle bilder, grafikk og andre visuelle elementer må ha beskrivende alternativ tekst (alt-tekst) som kan leses opp av skjermlesere. Dette er grunnleggende for at synshemmede skal kunne forstå innholdet på en nettside. Kravene inkluderer:
Informative bilder som formidler viktig innhold må ha beskrivende alt-tekst
Komplekse diagrammer og infografikk krever detaljerte beskrivelser
Dekorative bilder skal merkes som sådan for å unngå unødvendig opplesning
Ikoner og knapper med funksjonalitet må ha tekst som beskriver handlingen
Bilder av tekst bør unngås, men hvis brukt må teksten gjengis i alt-attributtet
2. Korrekt semantisk struktur
Semantisk HTML-struktur
Nettsider må være kodet med riktig HTML-struktur for at skjermlesere skal kunne tolke og navigere innholdet effektivt. Dette betyr at utviklere må være nøye med hvordan de strukturerer koden:
Overskrifter må bruke korrekte HTML-tagger (h1-h6) i hierarkisk rekkefølge
Lister må være merket som ordnede eller uordnede lister
Tabeller må ha riktige overskrifter og sammenhenger definert
Navigasjonselementer må være tydelig markert med nav-tagger
Hovedinnhold må være markert med main-taggen
Sidefot og topptekst må bruke footer og header-tagger
3. Tastaturnavigasjon
All funksjonalitet må være tilgjengelig via tastatur, siden mange skjermleserbrukere navigerer uten mus. Dette er et fundamentalt prinsipp for tilgjengelighet og krever gjennomtenkt implementering:
Alle interaktive elementer må kunne nås med tab-tasten
Fokusindikatorer må være tydelige og ha tilstrekkelig kontrast
Hopplenker til hovedinnhold bør være tilgjengelige som første element
Tab-rekkefølgen må være logisk og følge visuell rekkefølge
Tastatursnarveier må ikke kollidere med skjermleserkommandoer
Modale dialoger må håndtere fokus korrekt
Implementering av skjermleserstøtte
Tekst til tale skjermleserstøtte
For å sikre at nettsider fungerer godt med skjermlesere som JAWS, NVDA og VoiceOver, må utviklere følge beste praksis og teste grundig gjennom hele utviklingsprosessen. Her er de viktigste områdene å fokusere på:
WAI-ARIA implementering
ARIA (Accessible Rich Internet Applications) attributter gir ekstra informasjon til hjelpemiddelteknologi. Riktig bruk av ARIA kan betydelig forbedre brukeropplevelsen for skjermleserbrukere, men feil bruk kan gjøre ting verre. W3C har omfattende dokumentasjon om WAI-ARIA standarder og retningslinjer. Følgende prinsipper er viktige:
Bruk role attributter for å definere elementets funksjon når semantisk HTML ikke er tilstrekkelig
Implementer aria-label og aria-describedby for ekstra kontekst
Marker dynamisk innhold med aria-live regioner for viktige oppdateringer
Bruk aria-expanded for elementer som kan utvides/kollapses
Implementer aria-current for å indikere gjeldende side i navigasjon
Unngå å overstyre semantisk HTML med ARIA når det ikke er nødvendig
Testing med skjermlesere
Regelmessig testing er avgjørende for å sikre kvalitet. Testing bør være en integrert del av utviklingsprosessen, ikke bare noe som gjøres til slutt. Her er en systematisk tilnærming:
Test med flere skjermlesere (NVDA på Windows, VoiceOver på Mac/iOS, TalkBack på Android)
Naviger kun med tastatur gjennom hele nettstedet
Sjekk at all informasjon er tilgjengelig og forståelig uten visuell kontekst
Verifiser at interaktive elementer annonseres korrekt med rolle og tilstand
Test med ulike opplesningshastigheter for å sikre forståelighet
Inkluder faktiske brukere med funksjonsnedsettelser i testprosessen
Praktiske eksempler på talesyntese-løsninger
Det finnes mange ulike løsninger for tekst til tale, fra innebygde systemfunksjoner til spesialiserte programmer. Valg av løsning avhenger av brukerens behov og tekniske ferdigheter. For WordPress-nettsteder tilbyr vi en kraftig tekst til tale-plugin som enkelt kan integreres på ditt nettsted.
For nettsider og dokumenter
Moderne nettlesere og operativsystemer har innebygd støtte for opplesning som kontinuerlig forbedres. De mest brukte løsningene inkluderer:
Windows: Narrator (innebygd) og NVDA (gratis, open source)
macOS/iOS: VoiceOver (innebygd med omfattende funksjonalitet)
Android: TalkBack (innebygd) og Voice Access
Chrome/Edge: Innebygde opplesningsfunksjoner og utvidelser
JAWS: Profesjonell skjermleser med avanserte funksjoner
Lyd- og blindeskriftdisplayer for kombinert auditiv og taktil tilbakemelding
For spesialiserte behov
Tibi (tidligere Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek) er biblioteket for deg som har vansker med å lese visuell tekst på grunn av funksjonsnedsettelse eller sykdom. De har utviklet spesialtilpassede løsninger for norske brukere, og deres talesynteser er optimalisert for norsk språk og dialekter:
Clara for bokmål - naturlig og tydelig stemme
Hulda for nynorsk - tilpasset nynorsk språkmelodi
Spesialiserte løsninger for studiemateriell og fagbøker
Støtte for matematiske formler og spesialtegn
Integrasjon med e-boksystemer for sømløs leseopplevelse
Vanlige utfordringer og løsninger
Implementering av god skjermleserstøtte kommer med flere tekniske og designmessige utfordringer. Her er de mest vanlige problemene og hvordan de kan løses:
Utfordring 1: Komplekse interaktive elementer
Moderne webapplikasjoner bruker ofte JavaScript-baserte komponenter som kan være vanskelige for skjermlesere å tolke. Spesielt utfordrende er egenutviklede komponenter som ikke følger etablerte mønstre.
Løsning: Bruk progressive enhancement og sørg for at grunnleggende funksjonalitet fungerer uten JavaScript. Implementer ARIA-attributter korrekt for dynamiske elementer. Test grundig med faktiske skjermlesere, ikke bare automatiserte verktøy. Vurder å bruke etablerte komponentbiblioteker som har god tilgjengelighetsstøtte innebygd.
Utfordring 2: PDF-dokumenter
PDF-filer er ofte problematiske for skjermlesere hvis de ikke er riktig tagget. Mange PDF-er er essensielt bilder av tekst, helt utilgjengelige for hjelpemiddelteknologi.
Løsning: Bruk verktøy som Adobe Acrobat Pro for å sikre at PDF-er er semantisk korrekt merket. Legg til overskriftsstruktur, alternativ tekst for bilder og riktig leserekkefølge. Vurder alltid å tilby HTML-alternativer for viktige dokumenter. For skjemaer, bruk interaktive PDF-felter som er tilgjengelige.
Utfordring 3: Multimedia-innhold
Videoer og lydklipp krever spesiell tilrettelegging for å være tilgjengelige. Dette går utover bare teksting og inkluderer flere aspekter.
Løsning:
Tilby teksting for all video med lyd, synkronisert og nøyaktig
Lag transkripsjoner for rene lydklipp som kan leses med skjermleser
Implementer synstolking for videoer publisert etter februar 2024
Sørg for at videospillere er tilgjengelige med tastaturkontroller
Tilby mulighet for å justere avspillingshastighet
Unngå autoavspilling som kan forstyrre skjermleserbruk
Utfordring 4: Flerspråklig innhold
Skjermlesere må vite hvilket språk som brukes for korrekt uttale. Feil språkinnstilling kan gjøre innhold uforståelig.
Løsning: Bruk lang attributtet konsekvent både på dokumentnivå og for tekst på andre språk enn hovedspråket. For eksempel: <span lang="en">Hello world</span> i et norsk dokument. Dette sikrer at skjermleseren bytter til riktig stemme og uttale.
Utfordring 5: Dynamisk innhold og Single Page Applications
Moderne rammeverk som React, Vue og Angular skaper utfordringer for skjermlesere når innhold endres dynamisk uten sideinnlasting.
Løsning: Implementer ARIA live-regioner for viktige oppdateringer. Håndter fokus korrekt ved ruteendringer. Bruk announcements for å informere om tilstandsendringer. Test grundig med skjermlesere gjennom hele brukerreisen.
Fremtiden for tekst til tale-teknologi
Kunstig intelligens driver utviklingen fremover med imponerende hastighet. De siste årene har vi sett dramatiske forbedringer i naturlighet og forståelighet. Her er noen av de mest spennende utviklingstrekkene:
Mer naturlige stemmer som er vanskelige å skille fra menneskelig tale
Bedre håndtering av norske dialekter og særegne uttrykk
Smartere kontekstforståelse for mer presis opplesning av forkortelser og tall
Integrasjon med nye plattformer og enheter, inkludert IoT
Nasjonalbiblioteket har utviklet NB-Whisper, en norsk tale-til-tekst-modell som viser potensialet for skreddersydde løsninger tilpasset norsk språk og kultur. Denne typen nasjonal satsing er viktig for å sikre at norskspråklige brukere får like gode løsninger som engelskspråklige. I tillegg til tekniske løsninger er det også viktig å tenke på hvordan innholdet presenteres, noe som er sentralt i arbeidet med AEO-optimalisering hvor tilgjengelighet og brukeropplevelse går hånd i hånd.
Beste praksis for implementering
Vellykket implementering av tekst til tale-støtte krever en helhetlig tilnærming. Her er konkrete steg for å komme i gang:
1. Start med grunnleggende tilgjengelighet
Gjennomfør en tilgjengelighetsrevisjon av eksisterende innhold
Implementer semantisk HTML som fundament
Legg til manglende alt-tekster på alle informative bilder
Sjekk og korriger overskriftshierarkiet
Sørg for tilstrekkelig fargekontrast (minst 4.5:1 for normal tekst)
2. Test kontinuerlig
Integrer tilgjengelighetstesting i CI/CD-pipeline
Bruk automatiserte verktøy som axe eller WAVE
Gjennomfør manuelle tester med skjermlesere
Inkluder brukere med funksjonsnedsettelser i brukertesting
Dokumenter og følg opp funne problemer systematisk
3. Bygg kompetanse i organisasjonen
Arranger workshops om universell utforming
Del kunnskap og erfaringer på tvers av team
Etabler retningslinjer og sjekklister
Sørg for at alle nye ansatte får opplæring
Hold deg oppdatert på nye krav og beste praksis
Konklusjon
Tekst til tale-teknologi er ikke lenger en luksus, men en nødvendighet for å skape et inkluderende digitalt samfunn. Ved å følge WCAG-retningslinjene og implementere gjennomtenkte løsninger for skjermleserstøtte, kan virksomheter sikre at deres digitale innhold er tilgjengelig for alle brukere, uavhengig av funksjonsevne.
Universell utforming handler ikke bare om å følge lovkrav – det handler om å gi alle mennesker like muligheter til å delta i det digitale samfunnet. Det handler om respekt for mangfold og erkjennelsen av at når vi designer for de med størst behov, skaper vi bedre løsninger for alle.
Start med små steg: sjekk at bildene dine har god alt-tekst, test nettstedet med en skjermleser, og bygg gradvis opp kompetansen i organisasjonen. Hver forbedring, uansett hvor liten, gjør en forskjell for noen.
Ta kontakt med Mementor for å få hjelp med å implementere universell utforming og tekst til tale-løsninger på ditt nettsted. Vi har ekspertisen og verktøyene som trengs for å skape digitale opplevelser som virkelig fungerer for alle brukere. Kontakt oss i dag for en uforpliktende samtale om hvordan vi kan hjelpe deg.
Thomas Alling
Thomas Alling har over 25 års erfaring fra internett- og byråbransjen og leder Mementor AS. Han er spesialist på digital markedsføring, AEO, SEO og konverteringsoptimalisering, og kjent for å kombinere strategisk innsikt med teknisk kompetanse. Thomas har utviklet strategier som gir målbare verdier for kunder over hele Norge.
Neste artikkel
AEO-optimalisering i 2025: Trender og beste praksis for maksimal synlighet